I 2009 hadde oppmerksomheten rundt badboy-hacktivistene i Anonymous stilnet noe. Dette skulle imidlertid endre seg kjapt, for i 2010 dukket den neste store saken som skulle skape både blest, engasjement og raseri, nemlig “Operation Payback”. I en periode etter engasjementet rundt “Prosjekt Chanology” var det en rekke indre motsetninger i Anonymous mellom personer som var politisk engasjert og medlemmer som var ute etter kun kaos og moro. Etter et års tid med lite publisitet og en nedgang i medlemstall, befant de fleste fra Anonymous seg tilbake på nettsteder som 4chan og var lite aktive ellers. Det som skulle lokke dem ut i lyset igjen var selskapet Aiplex Software, en indisk leverandør av programvare, som ved bruk av tjenestenektangrep hindret nettsiden Pirate Bay fra å fungere. Pirate Bay er en svensk torrentside, en nettside for fildeling, som kan benyttes til både lovlige og ulovlige nedlastninger/delinger, og musikk- og filmindustrien ville nok helst sett at denne nettsiden legges ned. Så, som respons på angrepet til Aiplex Software på Pirate Bay, mobiliserte Anonymous og startet et angrep på selskapets nettside, noe som førte til at nettsiden deres var nede en dag. Deretter gikk de til angrep på to amerikanske nettsider, henholdsvis en som tilhører organisasjonen som representerer musikkindustrien og den som er knyttet til organisasjonen som representerer amerikansk filmindustri. Anonymous lykkes med nedetid for begge disse nettsidene. 19. september i 2010 gikk de også til angrep på nettsiden til “Copyright Alliance”. Det var da navnet på denne operasjonen ble kjent, operasjon “payback is a bitch” eller altså forkortet til “Operation Payback”.

Hva var målet med “Operation Payback”?

Anonymous uttalte at de var lei av at store selskaper kontrollerer nettet, med bakgrunn i kapitalistiske interesser. De ville ha en slutt på at disse selskapene tok fra folk friheten til å legge ut og dele informasjon. De mente at selskapene kun gir seg ut for å ville beskytte artister og kunstnere, mens det i realiteten kun er penger som er viktig for dem. Dette er i tråd med den underliggende politiske “filosofien” til Anonymous (dersom de kan sies å ha en), nemlig et krav om absolutt ytringsfrihet både på nett og ellers. Etter at det ble vanskeligere for Anonymous å fortsette protestene, dannet de et nytt irc-nettverk, og de utvidet også hvem de gikk til angrep på. Mange nettsider fikk gjennomgå, blant annet “US Copyright Office”, men også nettsiden til Gene Simmons (Kiss) og den britiske nattklubben “Ministry of Sound”. Alle som sto fram som “fiender”, det vil si alle som ville begrense personers rett til nedlastning og deling på nettet.

Wikileaks og betalingsgiganten Paypal

Wikileaks er en organisasjon som publiserer ulike typer hemmelig informasjon fra anonyme kilder. Etter at de i november i 2011 ga ut informasjon som førte til at de ble truet med søksmål fra amerikanske myndigheter, ble de ekskludert fra Visa, MasterCard og Paypal. På bakgrunn av dette utvidet Anonymous “Operation Payback” til å gjelde også for disse store betalingsselskapene, og de erklærte “krig” særlig mot Paypal. Anonymous greide å ta ned hovedsiden til Paypal en time 8. desember i 2010 og en kort periode den 9. desember. De forstyrret også trafikken til nettsidene til både MasterCard og Visa. De hadde som mål at de ville angripe siden til Amazon (fordi Amazon hadde fjernet Wikileaks fra serverne deres), men dette mislykkes. Paypal hevdet at de hadde tapt hele 5,5 millioner dollar som resultat av angrepet. De leverte selv informasjon om IP-adresser til FBI som gjorde at arrestasjoner kunne foretas. 14 hacktivister ble arrestert etter “Operation Payback”. 13 av disse sa seg skyldig i å ha deltatt i angrepene.