Rundt 2011, da verden hadde fått en smakebit på Anonymous, men ennå strevde med å forstå politisk hacktivisme, dukket LulzSec opp. En mer humoristisk utbrytergruppe; Lulzec framsto som enda mer kaotisk enn Anonymous samt mer preget av ablegøyer og forvirring. Det ligger jo i navnet at denne gruppa var mer ute etter latter, eller altså “lols”. Men, det som enkelte så på som humor, insisterte andre på at var ondsinnet kriminalitet. Hvordan var det egentlig? Var Lulzsec en gjeng med skøyeraktige nerder eller var de en trussel mot nasjonal og global sikkerhet? LulzSec besto av et lite antall ulike individer, som utførte en rekke hacker-angrep mot mange nettsteder med høyt nivå av både sikkerhet, viktighet og informasjonsmengder. Akkurat som Anonymous hevdet Lulzsec at de var opptatt av at tilgangen til informasjon på internett skulle være fri og tilgjengelig for alle, men de tok det hele ganske mye lenger. Britiske Jake Davis med nettnavnet “Topiary” var PR-ansvarlig, og han var en av sju kjernemedlemmer i gruppa LulzSec. I ettertid har han uttalt at hans nettperson var mye mer selvsikker og skråsikker, så lenge det var mulig å skjule seg bak et nett-alias. Videre sier Davis, som var 17 år gammel på denne tiden, at internett er et kaldt og kynisk sted, og at han som en konsekvens av at hele hans verden foregikk på nett, ble en kald og kynisk person. Det var Davis som oppdaterte twitterkontoen til LulzSec, og han ble tiltalt for konspirasjon 6. mars i 2012. I motsetning til Anonymous, som er en lederløs gruppe, framsto amerikanske Hector Montsegur (med nett-aliaset Sabu) som leder for LulzSec. Montsegur ble senere informant for politiet i USA.

En eklektisk miks av mål

Det var stor variasjon når det gjelder hvem som var skyteskiver for angrepene til LulzSec. Ofte var altså angrepene humoristiske og noen framsto som skøyerstreker. I USA ble blant annet databaser med informasjon om X-Factor-deltagere hacket, i Storbrittania ble avisen The Sun hacket, og det ble publisert en falsk artikkel med informasjon om at Rupert Murdoch var funnet død i hagen sin. LulzSec er også knyttet opp mot hacker-angrep på gigantselskapet Sony. Britiske Davis gjorde sitt for å få det til å framstå som at LulzSec var en farlig, truende gruppe, og at de rett og slett prøvde å erte på seg autoriteter og journalister for å øke oppmerksomheten rundt gruppa. Men, en ting er store selskaper, det ble et noe annet spill da LulzSec truet nettsteder linket til FBI og CIA, samt britiske SOCA, som blant annet arbeider med nettopp hacker-kriminalitet. Etter at LulzSec lakk ut informasjon fra disse myndighetene, samt britiske Scotland Yard, ble dette nærmest en “personlig vendetta” for politi og myndigheter. Og det er kanskje ikke underlig, da LulzSec hadde utviklet en nokså kjepphøy holdning og gjorde det klart at de var ute etter å ydmyke myndighetene. For LulzSec var det hele altså motivert av en tanke om humoristisk verdi ved å spre kaos og forvirring.

Reaksjoner på hacktivismen til LulzSec

LulzSec var ikke utelukkende likt av andre hacker-samfunn på nett, og en rekke grupper rettet kritikk mot disse hackerne. Noen av dem gikk enda lengre, og avslørte eller truet med å avsløre identiteten til medlemmene i LulzSec. Flere av medlemmene fra LulzSec ble arrestert og tiltalt for ulike typer kriminalitet. Nevnte Jake Davis erkjente seg skyldig i konspirasjon mot myndighetene, med bakgrunn i angrepene på SOCA. Medlemmer fra USA måtte også takle konsekvensene, etter at LulzSec der hadde angrepet politiet i Arizona samt en rekke andre, som de tidligere nevnte nettstedene. LulzSec fikk altså en kort periode med internett-berømmelse, men prisen ble høy for medlemmene.