Anonymous er et løst organisert internett-samfunn bestående av et ukjent antall hacktivister og aktivister. Anonymous er en kontroversiell gruppe – de ligger langt utenfor “mainstream” og blir ofte omtalt som “cyberterrorister”. Samfunnet har ikke en leder eller en sentral ledelse, noe som nok er i tråd med deres filosofi der tvang og gruppetenkning kritiseres. Derfor ville det å måtte gjøre det en leder bestemmer være mot gruppas grunnprinsipper. Det er mange ulike meninger om Anonymous: Alt fra de som hevder at de er ufarlige nerder som bor i kjelleren til foreldrene; til at de er kompromissløse og potensielt farlige terrorister; til de som ser på samfunnet som en seriøs, politisk bevegelse med en stemme og en kraft som det er verdt å ta på alvor. Hvem er det som er medlemmer i Anonymous? Det er nok svært stor variasjon – som de selv sier: “vi er alle”. Det var nok i starten en overvekt av hackere med svært stor datakyndighet blant medlemmene, og en overvekt av menn. Senere utviklet samfunnet seg og ønsket velkommen alle som ville kjempe for de ulike sakene til Anonymous. Det er også en del personer som deltar kun i bestemte aksjoner eller for bestemte saker, og som ellers ikke er aktive i samfunnet.

Hva vil Anonymous?

Det kan synes noe vilkårlig hva som er målet til Anonymous, men det er enkelte budskap som markerer seg som de mest viktige. Det er ytringsfrihet som skinner som et av de viktigste målene, noe som også var sentralt i den første store protestaksjonen “Prosjekt Chanology”. Anonymous kjemper altså mot sensur, både på nett og ellers, samt blant annet mot politisk korrupsjon, overvåkning og kontroll. Men, de har også tatt på seg enkelte saker som ligger langt utenfor dette feltet. Det har blitt sagt at Anononymous er mer en bevegelse enn en gruppe, fordi medlemmer kan flyte inn og ut av samfunnet, som ønsker alle velkommen –­ ikke bare hackere og datakyndige. Enkelte medlemmer protesterer ved bruk av lovlige midler, andre igjen benytter ulike former for sivil ulydighet, som blant annet hacking eller andre former for “spøk” som å bestille en mengde pizza til folk de ikke liker og lignende. Det er vanskelig for både forskere og journalister å danne seg et tydelig bilde av Anonymous og målene deres, blant annet på grunn av hemmelighold og anonymitet, og det gjør nettsamfunnet veldig uforutsigbart, noe som vel er en del av hensikten. Anonymous framstår som et hav av eksperimentale stemmer i et relativt nytt medium der de er ekspertene.

De nye revolusjonære?

Ofte har protestene utført av Anonymous blitt kalt sivil ulydighet, men det er usikkert om denne termen er korrekt. Det kommer an på hvordan dette begrepet skal tolkes, samt at det nok er noe ulikt fra sak til sak. Det kan nok hevdes at det Anonymous virkelig ønsker er en total revolusjon, det vil si en helt grunnleggende endringsprosess, som fører til total ytringsfrihet, en tilstand der staten frykter innbyggerne og ikke omvendt, samt et samfunn der det ikke er de en prosent rikeste som har kontroll over alle midler (og alle mennesker). Eller i alle fall noen av medlemmene, for som diskutert er det ikke en klar konsensus. Revolusjonær er for øvrig et upresist begrep. Det som er klart er at Anonymous har endret hva aktivisme er, spesielt fordi et nytt medium benyttes. I følge magasinet Time er Anonymous en av verdens 100 mest innflytelsesrike “personer” (2012), og vi følger spent med på hvordan Anonymous vil utvikle seg i årene framover. Utfallet av det amerikanske presidentvalget og frykten for “1984”-tilstander i verden vil nok føre til at de får nok å ta tak i.