Opphavet til Anonymous er først og fremst nettstedet 4chan. Dette er enkelt forklart en nettside for deling av bilder. Det mest karakteristiske er at brukerne publiserer bilder helt anonymt, samt at det ikke er noen form for moderasjon (eller veldig lite). En av kategoriene er åpen/tilfeldig, det vil si at her kan man legge ut hva som helst, og det er her de mest kontroversielle bildene havner. Det er ofte bilder som har til hensikt å vekke avsky hos den som ser bildene. Men, det er også en mengde humoristiske, burleske bilder som finnes her. 4chan har blitt koblet opp mot en rekke subkulturer på nett, blant annet Anonymous. Det var antagelig på 4chan at brukerne fikk øynene opp for at de sammen kunne utføre morsomme ting som ville bli lagt merke til i større grad. Brukerne på 4chan moret seg blant annet med å “invadere” det finske nettstedet “Habbo Hotel”, der de blokkerte de andre brukerne fra å benytte det virtuelle svømmebassenget og dannet et hakekors ut av virtuelle avatarer. Deltagerne sier at dette var en slags “trolling”, og at det var morsomt nettopp fordi brukerne av Habbo Hotel ble så sinte på grunn av en spøk. De første nyhetssakene om disse aktivitetene dukket opp i 2007, der brukerne ble kalt “terrorister” og “hackere på steroider”. Opphavet til Anonymous kan også delvis sies å befinne seg i hackermiljøet som utviklet seg ved MIT i tiden før dette.

Fra spøk til alvor 2008

Det som i starten kun var morsomme påfunn skulle etter hvert få en mye mer seriøs politisk tone. Det var “Prosjekt Chanology” i 2008 som for alvor skulle plassere Anonymous på kartet. Dette var en rekke angrep på Scientologikirken, etter at denne sekten hadde fjernet en video fra internett. Videoen hadde blant annet et intervju med Tom Cruise, og ble raskt sett av en stor mengde seere. Scientologikirken truet de som delte videoen etter fjerningen, med søksmål. Dette førte til reaksjoner av den typen Anonymous har blitt mest kjent for, nemlig hacktivisme. I starten var angrepene preget av sivil ulydighet, i form av tjenestenektangrep og falske faksmeldinger, samt tulleoppringninger til menigheten. Etter en stund skiftet Anonymous taktikk til lovlige demonstrasjoner. Det var ved disse demonstrasjonene at de symbolske Guy Fawkes maskene dukket opp for første gang, noe som i ettertid ble et av “varemerkene” til Anonymous.

Fra 2008 til i dag

Det er ingen som vet hvor mange medlemmer dette lederløse “bad boy” (og jente) -samfunnet av hacktivister og aktivister har. Men, siden 2008 har de arrangert en rekke ulike aksjoner verden over. I perioden mellom 2011-2012 ble sakene Anonymous engasjerte seg i stadig mer varierte, noe som overrasket de som trodde at det var Scientologikirken som ville forbli den store fienden. De viste stor interesse for den arabiske våren, har angrepet ulike homofobe bevegelser, gått til angrep på selveste Ku Klux Klan samt engasjert seg i en rekke andre saker. Det er selvsagt alle former for sensur som i størst grad trigger kampgløden til nettsamfunnet. Den siste tiden har Anonymous kritisert begge kandidatene i det amerikanske presidentvalget; hverken Clinton eller Trump tilfredsstiller kravene til Anonymous, men Anonymous har vært tydelige på at alle meninger skal fram, ingen stemmer skal sensureres, selv ikke stemmen til et monster (Trump). Anonymous har laget en rekke kritiske videoer om Hillary Clinton, der de hevder at hun er en løgner, at hun er korrupt og at hun presenterer “status quo”. Det er ikke alltid lett å avgjøre om Anonymous er Robin Hood-helter eller antihelter, kanskje er de som alle store grupper bestående av begge. Sikkert er det at deres historie fortsetter.